Skåringssystemer

AOFAS Ankle–Hindfoot Score er et klinisk skåringssystem som vurderer smerte, funksjon og alignment i ankel og bakfot. Skåren brukes blant annet ved vurdering av ankelskader, artrose, deformiteter og postoperative forløp.

Den totale skåren er 0–100 poeng, hvor høyere poengsum betyr bedre funksjon. Fordelingen er:

• Smerte – 40 poeng
• Funksjon – 50 poeng (gangdistanse, aktivitet, ganglag, bevegelsesutslag, stabilitet m.m.)
• Akseforhold – 10 poeng

Skåren kombinerer både pasientrapporterte symptomer og kliniske funn, og brukes derfor mye i ortopedisk evaluering og forskning for å følge endring i funksjon over tid.

PBS‑score (Ponseti‑Böhm‑Sinclair score) er et klinisk vurderingsverktøy utviklet for gående barn med tidligere behandlet klumpfot, særlig for å oppdage residiv/tilbakefall. Der tradisjonelle skåringssystemer (som Pirani og Dimeglio) kun brukes hos spedbarn, er PBS‑score laget spesielt for barn som kan stå og gå.

PBS består av syv kliniske elementer som vurderer både aktive og passive funn:

• Hindfoot varus
• Supinasjon i ståing
• Supinasjon i gange
• Tidlig hælløft
• Aktiv ankel‑dorsalfleksjon
• Passiv ankel‑dorsalfleksjon
• Subtalar abduksjon

Skåren gir et bilde av funksjonelt resultat, bevegelseskvalitet og risiko for residiv. Systemet har vist høy interobservatør‑reliabilitet og moderat–god korrelasjon med foreldrerapportert funksjon (Roye‑score). [academia.edu], [researchgate.net]

PBS‑score brukes i dag i flere internasjonale studier og kliniske miljøer for oppfølging av barn 4–14 år med idiopatisk klumpfot.

Dimeglio‑skåret (også kalt Dimeglio–Bensahel classification) er et system for å vurdere alvorlighetsgrad av medfødt klumpfot hos nyfødte og spedbarn. Den brukes ofte ved oppstart av Ponseti‑behandling for å beskrive deformitetens utgangspunkt og for å kunne sammenligne behandlingsrespons.

Skåret baserer seg på fire hovedkomponenter, hver vurdert etter hvor stiv og vanskelig korrigerbar deformiteten er:

1. Equinus (spissfot)
2. Varus i bakfot
3. Adduksjon av forfot
4. Supinasjon i foten

I tillegg vurderes fire tilleggstegn (såkalte "pejorative signs"):

• Hælfure
• Medial fure
• Cavus
• Muskulær fibrose/ridighet

Hver hovedkomponent skåres 0–4, og tilleggstegnene skåres 0 eller 1.

Maksimalt skår totalt er 20, der høyere verdi betyr mer alvorlig deformitet.

Typisk brukes følgende inndeling:

• 0–5: mild
• 6–10: moderat
• 11–15: alvorlig
• 16–20: svært alvorlig
•  

Dimeglio‑skåren gir et strukturert bilde av deformitetens stivhet og kompleksitet og er et av de mest brukte systemene internasjonalt sammen med Pirani‑skåren.

Pirani‑skåret er et klinisk verktøy som brukes til å vurdere alvorlighetsgrad av medfødt klumpfot hos spedbarn, og til å følge behandlingsforløpet under Ponseti‑metoden. Den er enkel, rask å bruke og svært utbredt i klinisk praksis.

Skåret består av seks kliniske tegn, inndelt i to grupper:

1. Bakfot (Hindfoot score – 0–3 poeng)

   • Hælfure
   • Talarhodeluksasjon (palpasjon)
   • Grad av dorsalfleksjon

2. Forfot (Midfoot score – 0–3 poeng)

   • Medial fure
   • Cavus
   • Hode av talus dekket av forfot
   •  

Hvert tegn skåres 0, 0,5 eller 1, avhengig av hvor uttalt funnet er.

Total Pirani‑score: 0–6, der 6 indikerer en svært alvorlig klumpfot og 0 en normal fot.

Pirani‑skåren brukes ofte til å forutsi antall gipsinger og behov for tenotomi, og er et standardisert verktøy i moderne Ponseti‑behandling.

Bleck‑score, også kjent som "Bleck’s heel bisector method", er et enkelt klinisk klassifikasjonssystem brukt for å vurdere alvorlighetsgrad av metatarsus adductus hos spedbarn og små barn.

Systemet baseres på fotavtrykk eller inspeksjon av fotens planteflate, hvor en tenkt linje trekkes fra midten av hælen og frem overvurderes plasseringen i forhold til tærne.

Bleck‑skalaen graderes slik:

• Normal: linjen treffer mellom 2. og 3. tå
• Mild: linjen treffer 3. tå
• Moderat: linjen treffer mellom 3. og 4. tå
• Alvorlig: linjen treffer mellom 4. og 5. tå
•  

Jo mer lateralt linjen havner, desto stivere og mer uttalt er metatarsus adductus.

Bleck‑score brukes både som screeningverktøy og alvorlighetsgradering, og gir grunnlag for valg mellom observasjon, tøying, seriegipsing eller behov for kirurgi.