Serøs coxitt
Beskrivelse
Serøs coxitt (SC), også kjent som forbigående synovitt, er den vanligste hoftelidelsen hos barn. Insidensen er om lag 0,2 %.
Årsaken er ikke fullt ut klarlagt, men tilstanden opptrer ofte i etterkant av en viral eller bakteriell infeksjon, typisk øvre luftveisinfeksjon.
Diagnosen stilles på grunnlag av anamnese, kliniske funn og fravær av tegn til alvorlig patologi, og er som regel en utelukkelsesdiagnose, særlig med tanke på septisk artritt.
Tilstanden rammer oftest barn i 2–10‑årsalderen, med gjennomsnitt rundt 6 år. Barn med serøs coxitt er som regel eldre enn barn som utvikler septisk artritt.
Forekomsten er omtrent dobbelt så høy hos gutter som hos jenter.
Forløpet er godartet og selvbegrensende. De fleste barn blir betydelig bedre i løpet av få dager, og cirka 75 % er symptomfrie innen to uker, når effusjonen vanligvis har gått tilbake.
Typisk posisjonering av underekstremitetene ved hofteaffeksjon venstre side.
Klinikk
De viktigste kliniske tegn er halting og belastningsavverge. Passive bevegelser er smertefulle og bevegelsesutslagene er reduserte. Subfebrilia er vanlig, og barnet kan nylig ha gjennomgått infeksjonstilstand.
Diagnostikk
- Laboratorieprøver viser gjerne lett forhøyede infeksjonsprøver, men CRP kan være opp mot ca 50.
- CRP >50 og leukocytose gir sterk mistanke om PA.
- Røntgen kan vise bløtdelskonturer som tyder på kapselutvidelse.
- Calvé-Legg- Perthes sykdom (CLP) er en viktig differensialdiagnose.
- Ultralyd viser effusjon i leddet. Negativ ultralyd tyder på annen diagnose.
|
|
|
- Tydelige fortykkelser i synovialt vev kan tyde på reumatisk sykdom, mens forøket ekkogenisitet i leddvæsken kan tyde på PA og forøket brusktetthet kan tyde på CLP. Disse funnene krever erfarne undersøkere og har vist seg vanskelig å etterprøve i vitenskapelige studier.
- MR er den radiologiske gullstandard for utredning. Denne undersøkelsen kan utelukke osteomyelitt og den kan gjøre PA, CLP og reumatisk sykdom til lite sannsynlige differensialdiagnoser.
- Punksjon av hofteleddet for diagnostisk undersøkelse er mindre vanlig enn tidligere fordi MR diagnostisk sett er et godt alternativ og fordi det kan være 30 % falske negative prøver ved septisk artritt. Artrocentesen kan være et viktig diagnostisk verktøy ved mistanke om reumatisk sykdom (barnerevmatolog).
Differensialdiagnoser
Den viktigste differensialdiagnosen er septisk artritt.
Reumatisk sykdom med hoftedebut under to årsalder er svært sjelden.
CLP er en noe hyppigere differensialdiagnose.
Osteomyelitt i proksimale femur eller ileum, eventuell psoasabcess, er aktuelle differensialdiagnoser.
Frakturer må utelukkes og muligheten for malignitet eller barnemishandling må ikke glemmes hos et barn som halter.
Behandling
Behandlingen er smertestilling med lette smertedempende medisiner som Paracet og Ibux. Barnet kan belaste beinet som det vil, eventuelt bruke krykker noen dager eller holde seg i ro. Plagene vil gå over av seg selv innen kort tid.
Kontroll
- Barn med avklarte serøse coxitter kan avsluttes fra sykehuset og eventuelt følges opp hos fastlegen etter 2-3 uker dersom vedvarende plager.
- Ved mistanke om differensialdiagnose må det settes opp kontroll, og viktigst er dette ved mistanke om septisk artritt.
- Kontroll hos revmatolog kan være aktuelt.
- Ved et godt kontrollopplegg, er det ytterst få alvorlige differensialdiagnoser som overses og SC har ingen funksjonsmessige senfølger.
- Gå til avsnitt
- Beskrivelse
- Klinikk
- Diagnostikk
- Differensialdiagnoser
- Behandling
- Kontroll
