CRMO

Faglig oppdatert: 05.03.2026
Publisert dato: 05.03.2026
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Beskrivelse 

CRMO er en autoinflammatorisk, ikke‑infeksiøs bensykdom som kjennetegnes av residiverende, sterile og ofte lytiske lesjoner i skjelettet. Lesjonene oppstår typisk i clavicula, humerus og de lange rørknoklene, men kan også forekomme multifokalt eller vende tilbake i samme område over tid.

Tilstanden forekommer hovedsakelig i barnealder, hyppigst mellom 8 og 14 år, med en lett overvekt av jenter. Omtrent 25 % av pasientene har en assosiert inflammatorisk tilstand som psoriasis eller inflammatorisk tarmsykdom (rapportert i flere kliniske kohorter; f.eks. Ferguson 2012, Huber 2002).

Selv om CRMO tradisjonelt har vært oppfattet som en selvbegrensende tilstand, viser nyere erfaring at mange barn får et langvarig, fluktuerende sykdomsforløp, og enkelte utvikler betydelige symptomer over flere år.

Mer informasjon finnes i Pediatriveilederen, som anbefaler at barn med mistenkt CRMO drøftes med og/eller henvises til pediater og barnerevmatolog, da utredningen ofte krever helkropps‑MR, laboratorietester og tett tverrfaglig oppfølging.

Se: Pediatriveilederen.

Klinikk 

CRMO kjennetegnes av et svingende, ofte langtrukkent sykdomsforløp med perioder med forverring og remisjon. Det kliniske bildet kan være subtilt og variere betydelig mellom barn. Viktige funn inkluderer:

1. Smerte og halting

  • Lokal bensmerte er det vanligste symptomet og ses hos opptil 89 % av pasientene. [adc.bmj.com]
  • Smerten er ofte dyp, verkende, og forverres ved belastning.
  • Kan gi halting, redusert aktivitet eller at barnet unngår bruk av affisert ekstremitet.

2. Lokale tegn i affisert ben

  • Hevelse, varme og lett rubor over lesjonen forekommer hos majoriteten av barna, i én studie rapportert hos ~78 %. [adc.bmj.com]
  • Palpasjonsømhet over det affiserte området er vanlig.

3. Multifokalitet

  • Lesjoner kan være unifokale eller multifokale, og nye lesjoner kan oppstå mens andre er i ro.
  • Hyppigst affiserte områder er clavicula, lange rørknokler, columna og bekken. [publications.aap.org]

4. Systemiske symptomer

  • De fleste har lite eller ingen feber, men enkelte fenotyper viser akutt-systemisk inflammasjon med feber og forhøyede markører som CRP/IL‑6/TNF‑α. [link.springer.com]
  • Generell sykdomsfølelse og tretthet kan forekomme, spesielt i aktive faser.

5. Symptomer fra tilknyttede inflammatoriske sykdommer

  • CRMO er assosiert med psoriasis, palmoplantar pustulose, tarmsykdom og SAPHO-lignende trekk.
  • I kasuistikker beskrives psoriasiforme hudmanifestasjoner, som i en rapport utviklet samtidig med CRMO-forløpet. [publications.aap.org]

6. Funksjonsnedsettelse

  • Mange barn har redusert funksjon i affisert ekstremitet, som redusert armbruk ved claviculalesjoner, eller skulderbelastningssmerter.
  • Barn med claviculainvolvering har vist redusert skulderfunksjon sammenlignet med kontroller (målt med QuickDASH) til tross for lite rapportert generell funksjonsnedsettelse ellers. [adc.bmj.com]

7. Kliniske tegn som bør gi mistanke om CRMO

  • Langsomt innsettende bensmerter uten tydelige infeksjonstegn
  • Sterile biopsier eller manglende respons på antibiotika
  • Tiltagende eller tilbakevendende lesjoner i samme eller andre knokler
  • Kombinasjon av smerte + hevelse + negativ dyrkning

Diagnostikk 

  • Diagnosen stilles på bakgrunn av vedvarende og residiverende symptomer til tross for adekvat antibiotikabehandling og/eller typiske funn på MR/biopsi.
  • Røntgenbilder av affisert kroppsdel kan vise sklerosering eller lyse med dannelse av nytt bein.
  • MR-us regnes som den mest sensitive radiologiske undersøkelsen.
  • Helkropps-MR er brukt for å avklare og å følge utviklingen av multiple lesjoner.
  • Scintigrafi er også benyttet.
  • CRP og SR er som regel forhøyet, mens leukocytose er mindre vanlig.
  • Ettersom tilstanden er steril vil alle bakteriologiske prøver være negative, og biopsier viser kronisk inflammasjon (men ikke bakteriell osteomyelitt).

Klassifikasjon 

Tabell: Klassifikasjon av CRMO 

KategoriUndergruppe / typeBeskrivelse
FenotypebasertChronic bone pain‑fenotypeDomineres av lokal bensmerte, lite systemiske symptomer, lav/moderat inflammasjon, mer typisk og «klassisk» CRMO‑presentasjon.
 Acute systemic inflammation‑fenotypeMer systemisk inflammasjon: feber, høy CRP/SR og proinflammatoriske markører. Debuterer ofte mer akutt.
LokaliseringsbasertUnifokal CRMOEnkeltlesjon. Kan være tidlig presentasjon; risiko for at nye lesjoner oppstår senere.
 Multifokal CRMOTo eller flere lesjoner samtidig eller sekvensielt. Den vanligste formen.
AnatomibasertClavicula‑dominantClavicula er ofte rammet; kan gi skuldersmerte og funksjonelle begrensninger.
 LangrørknoklerTibia, femur og humerus er vanlige lokalisasjoner, typisk metafysært.
 Aksial CRMOColumna, bekken og sternum rammet; ofte mer utbredt sykdom.
Spektrumbasert (CNO–CRMO)CNO (mild–moderat form)Ikke‑bakteriell osteitt, færre symptomer, ofte mindre multifokalitet.
 CRMO (alvorligere form)Multifokal, residiverende, mer typisk barnepresentasjon.
AssosiasjonsbasertCRMO + hudmanifestasjonerPsoriasis, pustulose eller SAPHO‑lignende presentasjon.
 CRMO + inflammatorisk tarmsykdomEn mer systemisk fenotype; forekommer hos en betydelig andel.

Behandling 

Behandlingen er vanligvis lette smertestillende medisiner, som Paracet, og/eller NSAIDs.

I den senere tid har man i økende grad behandlet med anti-TNF hemmere eller bisfosfonater. Kortikosteroider kan også være effektivt mot plagene.

Komplikasjoner 

Det er rapportert om utvikling av anisomeli og aksedeformitet (varus/valgus) pga affeksjon av vekstskivene i langtstående tilfeller.

Smerter og immobilisering over tid kan medføre utvikling av kontrakturer og muskelatrofi.

 

Ved kortikosteroidebehandling over tid kan det utvikles økt bruddtendens og lav kroppshøyde.

Prognose  

Til tross for at CRMO regnes for å være en selvbegrensende tilstand som går over av seg selv med tiden, er det rapportert om langvarige forløp. En fransk studie rapporterte at 50% fortsatt hadde aktiv sykdom etter 3,5 år (Calatlo-Pons, 2008), og en norsk studie av barn under 16 år viste det samme (Johnsson, 2015). En større, internasjonal studie fra 2002 rapporterte aktiv sykdom hos 26% så lenge som 6-25 år etter at diagnosen ble stillet (Huber).

Litteratur 

  1. Abril JC, Ramirez A. Successful treatment of chronic recurrent multifocal osteomyelitis with indomethacin. J Pediatr Orthop. 2007;27(5):587-591.
  2. Catalano-Pons C, Comte A, Wipff J et al. Clinical outcome in children with chronic recurrent multifocal osteomyelitis. Rheum. 2008;47:1397-1399.
  3. El-Shanti HI, Ferguson PJ. Chronic recurrent multifocal osteomyelitis: a concise review and genetic update. Clin Orthop Relat Res. 2007.;462:11-19.
  4. Ferguson PJ, Sandu M. Current understanding of the pathogenesis and management of chronic recurrent multifocal osteomyelitis. Curr Rheumatol Rep. 2012;14:130-141.
  5. Huber AM, Lam PY, Duffy CM, et al. Chronic recurrent multifocal osteomyelitis: clinical outcomes after more than five years of follow-up. J Pediatr. 2002;141(2):198-203.
  6. Johnsson A, Flate B, Knudsen PK et al. Clinical outcome in a Norwegian cohort of patients with chronic recurrent multifocal osteomyelitis. Scan J Rheumatol. 2015;44(6):513-514.
  7. Manson D, Wilmot DM, King S, Laxer RM. Physeal involvement in chronic recurrent multifocal osteomyelitis. Pediatr Radiol. 1989;20:76-79.
  8. Sulko J. Diagnosit difficulties: chronic recurrent multifocal osteomyelitis and ymphoma. One or two diseases? J Pediatr Ortho B. 2013;22:170-174.
  9. Walsh P, Manners PJ, Vercoe J, et al. Chronic recurrent multifocal osteomyelitis in children: nine years’ experience at a statewide tertiary paediatric rheumatology referral centre. Rheumatol. 2015;54:1688-1691.
  10. Voit AM, Arnoldi AP, Douis H, et al. Whole-body magnetic resonance imaging in chronic recurrent multifocal osteomyelitis: clinical longterm assessment may underestimate activity. J Rheumatol. 2015;42(8):1455-1462.