Pleksusskader

Faglig oppdatert: 18.03.2026
M1
Publisert dato: 18.03.2026
Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge
Versjon: 2.1
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Skader på pleksus brachialis ofte er forårsaket av høyenergiskader. Det kan derfor være andre skader som dominerer de første døgnene. Pleksusskader kan imidlertid medføre betydelig invaliditet. Kjennskap til håndteringen av slike skader er derfor viktig for å sikre pasienten et best mulig behandlingsresultat. Grunnet det lave antallet av slike skader i Norge er håndteringen sentralisert til Rikshospitalet. Rikshospitalet har ansvaret både for den kirurgiske behandlingen og etterbehandlingen, og har i tillegg en veiledende rolle overfor øvrige sykehus. Konferer med Rikshospitalet allerede i løpet av et par dager etter skaden slik at en eventuell operasjon kan utføres senest i løpet av 10-15 dager. Skarpe skader opereres tidligere. Dette kapittelet omtaler traumatisk skade av pleksus brachialis hos voksne.

Patoanatomi 

Pleksus brachialis er en sammenfletning av de 5 spinalnervene C5-Th1. Det forekommer individuelle variasjoner, men en veiledende oversikt over innervasjonen er vist i tabellen under. Skadene kan affisere både nervebuntene og mikrosirkulasjonen. Det forekommer ofte kombinerte skademønstre både med tanke på lokalisasjon og grad av nerveskade. Det er vanligere med skade av øvre pleksus til tross for at nedre pleksus har en svakere tilheftning. Årsaken er at nedadvendte traumer er vanligst.

 

RotMyotom/motorikkDermatom/sensibilitet
C5Skulderfunksjon (abduksjon og rotasjon) Radiovolart arm
C6AlbuefleksjonDigiti 1, dorsolateralt arm
C7Albueekstensjon, dorsalfleksjon av håndleddDigiti 2-3, dorsalt arm
C8Tommelekstensjon Digiti 4-5
Th1Fingersamling og -sprikingMedialt arm

 

Enkeltnerver utgående fra pleksus kan være skadet i tillegg til pleksus.

Enkeltnerver fra pleksusMyotom/motorikkDermatom/sensibilitet
N. suprascapularisSkulder rotasjonMellom skulder og hals
N. axillarisSkulder abduksjonSkulder lateralt
N. musculocutaneusFleksjon av albueUnderarm radialt
N. phrenicusDiafragma 

Klassifikasjon 

Klassifiseringen blir mest korrekt basert på skaden jfr. Seddon og Sunderland. Sistnevnte angir mer presist hvilke nevrale strukturer som er skadet.

 

Sunderland Seddon Skade Spontan tilheling Nevrografi EMG
Nevropraksi Grad I Fokal segmental demyelinisering Ja Partiell/komplett konduksjonsblokk proksimalt. Bevart konduksjonsblokk distalt selv etter 2 uker Normal morfologi og dårlig MUAP-rekruttering
Aksonotmese Grad II Skadet akson med intakt endoneurium Ja, men senere enn nevropraksi Partielt/komplett konduksjonsblokk proksimalt. Bevart konduksjonsblokk distalt inntil Walleriansk degenerasjon starter Unormal aktivitet
Aksonotmese Grad III

Skadet akson og endoneurium.

Intakt perineurium

Lite sannsynlig, kan være behov for kirurgi
Aksonotmese Grad IV

Skadet akson, endoneurium og perineurium.

intakt epineurium

Høyst usannsynlig, kirurgi nødvendig
Nevrotmese Grad V Komplett overskjæring Nei, kirurgi nødvendig Komplett konduksjonsblokk proksimalt og distalt Unormal aktivitet

Høyere grad er mer alvorlig med økende indikasjon for kirurgi og dårligere prognose uansett behandlingsmodalitet.

 

Ved plexusskader finnes også en ytterligere variant: rotavulsjon. Denne type skade har en klart dårligere prognose. Ved en rotavulsjon er nerveroten dratt ut fra medulla spinalis. Denne skaden lar seg ikke reparere.

Etiologi 

Høyenergiskader:

  • Motorsykkelulykker er vanligst (kan resultere i rotrupturer, rotavulsjoner og ofte en kombinasjon av disse).
  • Kan også forekomme som ledd i multitraumer og oftest i kombinasjon med andre skader (obs. frakturer, buk-, kar-, thorax- og hodeskader).

 

Lavenergiskader:

  • Claviculafrakturer, oftest som følge av et dislokert interediærfragment, alternativt en traksjonsskade.
  • Skulderluksasjoner, gir ofte en traksjonsskade. Ofte etter fall fra egen høyde.
  • Skarpe skader.

Anamnese 

  • Skademekanisme
  • Smertekarakter
  • Eventuelle andre skader: Caput, cervical-, thoracal- og lumbalcolumna, thorax, bukskader og ekstremitetsfrakturer.

 

 

Klinisk undersøkelse 

Man kartlegger både motorisk og sensorisk funksjon. Undersøk og sammenlign ved behov mot diagram, tabeller og dermatom/myotom. Se tabeller under for gradering.

 

Den kliniske undersøkelsen 

  • Inspeksjon (med avkledd pasient ser man etter atrofier, fibrillasjoner, feilstillinger)
  • Test motorisk funksjon og gradering av kraft
    • Kartlegg nøye alle de viktige musklene i overekstremitet, samt paravertebrale muskler (trapezius, rhomboidene, pectoralis, latissimus dorsi, serratus anterior). Se avsnittet om patoanatomi. 
  • Sensibilitet (sjekk dermatom)
  • Sirkulasjon (puls i a. radialis og kapillær fylningstid distalt)
  • Kartlegg øyets sympatiske innervasjon (Horners syndrom karakteriseres av ptose, miose og hemifacial anhidrose)

 

Holdepunkter for intakt eller avulsert nerverot

  • Holdepunkter for intakt nerverot:
    • Tinels over plexus/hals – positivt test indikerer inkomplett skade
    • Funksjon paravertebralt og i m. serratus (og m. rhomboideus)

 

  • Holdepunkter for avulsjon:
    • Pseudomeningocele – MR/CT (tas etter 3-4 uker)
    • Horners syndrom - indikerer skade av nedre spinalnerver C8-Th1
    • Parese i paravertebral muskulatur (f. eks. paretisk/paralytisk m. serratus anterior (scapula alata))
    • Diafragmaparese (sjekk røntgen thorax)
    • Sterke smerter i arm uten sensibilitet
    • Normal sensibilitet men opphevet motorisk funksjon hvis bakrotsgangliet er intakt, indikerer avulsjon av forhornets fibre.

 

Muskelkraft testes og angis fra grad 0 til 5. Kraft- og sensorisk gradering angis uten tillegg av +/-.

Muskelkraft
0Ingen muskelkontraksjon.
1Synlig eller palpabel muskelkontraksjon uten bevegelseseffekt.
2Full bevegelsesbane ved eliminasjon av tyngdekraften.
3Full bevegelsesbane mot tyngdekraften.
4Full bevegelsesbane mot tyngdekraften og moderat motstand.
5Normal kraft mot motstand.
Ikke testbarAngi årsak – amputert, kontraktur >50% av ROM, kraftig smerte etc.

 

Sensibilitet angis fra grad 0 til 2 og testes for berøring og stikk.

Sensibilitet
0Ikke tilstede
1

Redusert, delvis intakt eller forandret inklusive hyperalgesi

2Normal
Ikke testbarAngi årsak

Systemet som brukes er en norsk oversettelse av ISNCSCI (tidligere ASIA), International Standards for Classification of Spinal Cord Injury Motor Score.

Radiologisk utredning 

Røntgen

  • Rtg thorax tas for å påvise en eventuell diafragmaparese.

 

MR plexusprotokoll

  • Den best egnede radiologiske modaliteten. Gir oversikt over pleksus og rotkanal, og bidrar til nivådiagnostikk og oversikt over skadeutbredelse.
  • Utføres ved de fleste skader, både "primært" ved alvorlige skader eller ved manglende bedring av lavenergiskader ved tidlig oppfølging.
  • MR eller CT angiografi kan være indisert som preoperativ kartlegging for å vurdere karstatus.

 

CT

  • Tas ved høyenergitraume, for kartlegging av eventuelt ledsagende skader.
  • CT myelografi er mest sensitivt for å avdekke pseudomeningocele som indikerer rotavulsjon. Dog er undersøkelsen mest sensitiv først 3-4 uker etter traumet og har således begrenset verdi.

Nevrofysiologisk utredning 

Nevrofysiologisk undersøkelse har en begrenset rolle i diagnostikken, spesielt ved store utfall eller tidligere enn 2-3 uker etter skaden. Undersøkelsen har en tendens til å underestimere skadeomfanget.

 

Som oppfølging av et konservativt forløp

Kan brukes som del av kontroll i et konservativt forløp, for eksempel ved vurdering av distraksjonsskader som fortløpende skal vurderes for sen kirurgisk intervensjon. Nevrofysiologiske undersøkelser kan vise tegn til tilheling før kliniske undersøkelser. Undersøkelsen kan ha en rolle i å veilede fysioterapeuter angående tidspunkt for oppstart av aktiv muskeltrening. Undersøkelsen tas typisk etter:

  • 3 uker: Baseline undersøkelse (undersøkelse før 3 uker gir økt risiko for falske negative funn).
  • 6-12 uker: Ny undersøkelse gjentas sammen med klinisk undersøkelse, og deretter hver 2-3 måned sammen med klininsk undersøkelse.

Behandling 

Hver skade bør vurderes individuelt på bakgrunn av omfattende kartlegging og oppfølging.

 

Både operativ og ikke-operativ behandling av pleksusskader er kompleks og all operativ behandling og eventuelt konservativ behandling avklares med OUS - Rikshospitalet.

 

Pasientene bør forberedes tidlig på at tilheling av alvorlige pleksusskader tar lang tid, og at det kan forekomme omfattende sekveler som motoriske utfall og i blant kompliserte smertetilstander hvor henvisning til tverrfaglige smerteklinikker kan bli nødvendig.

 

Konservativ behandling

Dersom årsaken til plexusskaden er et mindre traume, f.eks. en skulderluksasjon, kan spontan tilheling skje i løpet av de første månedene. Pasienten settes opp til kontroll etter 10 dager. Hvis store funksjonstap (da hovedsaklig motoriske) og ingen bedring ved 10-dagers kontrollen bør pasienten utredes med MR og vurderes for kirurgi. Hvis ingen eller meget liten funksjonsbedring etter 2-3 måneder bør man på ny vurdere kirurgisk behandling. Det finnes likevel håp om motorisk reinnervasjon de første 6-12 måneder. Gjentatte nevrografier kan påvise motorisk reinnervasjon ca. 2 måneder før klinisk bedring. 80-90 % av pasientene med de minst uttalte skadene får en total gjenvinning av funksjon.

 

Operativ behandling

I tilfeller hvor det foreligger indikasjon for operasjon, f.eks. ved total plexusskade, har det blitt vanligere å operere relativt tidlig etter skaden, ofte ila 10-15 dager. Formålet med operasjonen er først og fremst å bevare stabilitet og abduksjonsevne i skulder, fleksjonsevne i albue samt noe sensibilitet i underarm og i håndflaten. Ved enklere skader kan defekten sutureres direkte eller med et nervetransplantat (proksimale funksjoner prioriteres siden man ikke regner med god funksjon grunnet lang reinnervasjonsvei og dårlig regenerasjonsevne hos voksne sammenlignet med barn, hvor man prioriterer hånd- og fingerfunksjon). Om rotavulsjoner foreligger må en neurotisation utføres, slik at distale del av den skadde nerveroten sutureres med eksempelvis grener av n. accessorius, intercostalnerver, nerver fra plexus cervicalis eller nerver fra motsatt sides intakte plexus brachialis (via et nervetransplantat).

 

Ofte må man i tillegg til plekssuskirurgien utføre sekundærinngrep som muskel- og senetransposisjoner (hos eldre gjør man oftest dette heller enn å vente på en upålitelig reinnervasjon), skulderartrodese, eller en eksartikulasjon i albuen.

Rehabilitering 

Fysio- og ergoterapi anbefales til alle pasienter for å:

  • Unngå kontrakturer
    • Utføre bevegelsetrening aktivt eller passivt fra skadetidspunktet
    • Tilpasse skinner/ortoser
  • Relæring motorisk, sensorisk og muskulær opptrening
    • Kliniske eller nevrofysiologiske tegn til motorisk reeinnervasjon er veiledende for oppstart av aktiv trening
    • Kontakt gjerne fysio- og ergaoterapiavdelingen ved Rikshospitalet på telefon 23072900.

 

Smerteklinikk

Pasientens hovedproblem er ofte nevropatiske smerter. Husk å henvise pasienten til smerteklinikk.

Prognose 

Resultatene ved komplett skade er ikke spesielt gode grunnet lang reinnervasjonsvei. Pasienten må påberegne varige mén. Utover funksjonstapet kan pasienten slite også med nevropatiske smerter.

Referanser 

  1. Spinner RJ, Shin AY, Elhassan BT, og Bishop AT. Traumatic Brachial Plexus Injury. I: Green´s Operative Hand Surgery, 8. utgave (2022), Vol. 2, Kapittel 34. Redaktører Wolfe, Pederson, Kozin og Cohen, Elsevier Philadelphia US, ISBN 978-0-323-69793-4.
  2. Netter, Frank H. (2014). Atlas of human anatomy (6th). Philadelphia, PA: Saunders/Elsevier
  3. Myrseth LE. Pleksusskader (2021). I: Håndkirurgi, kapittel 33. Red. Hove LM, Finsen W, Husby T og Kvernmo HD. ISBN 978-82-450-3554-4.
  4. Umeå rikscenter før plexusskader Sverige (2019). Tramatiska brachialplexus skador.. ( 2022-12-19)
  5. Kaiser, R., Waldauf, P., Ullas, G. et al. Epidemiology, etiology, and types of severe adult brachial plexus injuries requiring surgical repair: systematic review and meta-analysis. Neurosurg Rev 2020; 43, 443–452. https://doi.org/10.1007/s10143-018-1009-2
  6. Kirshblum SC, Burns SP, Biering-Sorensen F, Donovan W, Graves DE, Jha A, Johansen M, Jones L, Krassioukov A, Mulcahey MJ, Schmidt-Read M, Waring W. International standards for neurological classification of spinal cord injury (revised 2011). J Spinal Cord Med. 2011 Nov;34(6):535-46. doi: 10.1179/204577211X13207446293695. PMID: 22330108; PMCID: PMC3232636.