Skader på pleksus brachialis ofte er forårsaket av høyenergiskader. Det kan derfor være andre skader som dominerer de første døgnene. Pleksusskader kan imidlertid medføre betydelig invaliditet. Kjennskap til håndteringen av slike skader er derfor viktig for å sikre pasienten et best mulig behandlingsresultat. Grunnet det lave antallet av slike skader i Norge er håndteringen sentralisert til Rikshospitalet. Rikshospitalet har ansvaret både for den kirurgiske behandlingen og etterbehandlingen, og har i tillegg en veiledende rolle overfor øvrige sykehus. Konferer med Rikshospitalet allerede i løpet av et par dager etter skaden slik at en eventuell operasjon kan utføres senest i løpet av 10-15 dager. Skarpe skader opereres tidligere. Dette kapittelet omtaler traumatisk skade av pleksus brachialis hos voksne.
Pleksus brachialis er en sammenfletning av de 5 spinalnervene C5-Th1. Det forekommer individuelle variasjoner, men en veiledende oversikt over innervasjonen er vist i tabellen under. Skadene kan affisere både nervebuntene og mikrosirkulasjonen. Det forekommer ofte kombinerte skademønstre både med tanke på lokalisasjon og grad av nerveskade. Det er vanligere med skade av øvre pleksus til tross for at nedre pleksus har en svakere tilheftning. Årsaken er at nedadvendte traumer er vanligst.
| Rot | Myotom/motorikk | Dermatom/sensibilitet |
| C5 | Skulderfunksjon (abduksjon og rotasjon) | Radiovolart arm |
| C6 | Albuefleksjon | Digiti 1, dorsolateralt arm |
| C7 | Albueekstensjon, dorsalfleksjon av håndledd | Digiti 2-3, dorsalt arm |
| C8 | Tommelekstensjon | Digiti 4-5 |
| Th1 | Fingersamling og -spriking | Medialt arm |
Enkeltnerver utgående fra pleksus kan være skadet i tillegg til pleksus.
| Enkeltnerver fra pleksus | Myotom/motorikk | Dermatom/sensibilitet |
| N. suprascapularis | Skulder rotasjon | Mellom skulder og hals |
| N. axillaris | Skulder abduksjon | Skulder lateralt |
| N. musculocutaneus | Fleksjon av albue | Underarm radialt |
| N. phrenicus | Diafragma |
Klassifiseringen blir mest korrekt basert på skaden jfr. Seddon og Sunderland. Sistnevnte angir mer presist hvilke nevrale strukturer som er skadet.
| Sunderland | Seddon | Skade | Spontan tilheling | Nevrografi | EMG |
| Nevropraksi | Grad I | Fokal segmental demyelinisering | Ja | Partiell/komplett konduksjonsblokk proksimalt. Bevart konduksjonsblokk distalt selv etter 2 uker | Normal morfologi og dårlig MUAP-rekruttering |
| Aksonotmese | Grad II | Skadet akson med intakt endoneurium | Ja, men senere enn nevropraksi | Partielt/komplett konduksjonsblokk proksimalt. Bevart konduksjonsblokk distalt inntil Walleriansk degenerasjon starter | Unormal aktivitet |
| Aksonotmese | Grad III |
Skadet akson og endoneurium. Intakt perineurium |
Lite sannsynlig, kan være behov for kirurgi | ||
| Aksonotmese | Grad IV |
Skadet akson, endoneurium og perineurium. intakt epineurium |
Høyst usannsynlig, kirurgi nødvendig | ||
| Nevrotmese | Grad V | Komplett overskjæring | Nei, kirurgi nødvendig | Komplett konduksjonsblokk proksimalt og distalt | Unormal aktivitet |
Høyere grad er mer alvorlig med økende indikasjon for kirurgi og dårligere prognose uansett behandlingsmodalitet.
Ved plexusskader finnes også en ytterligere variant: rotavulsjon. Denne type skade har en klart dårligere prognose. Ved en rotavulsjon er nerveroten dratt ut fra medulla spinalis. Denne skaden lar seg ikke reparere.
Høyenergiskader:
Lavenergiskader:
Man kartlegger både motorisk og sensorisk funksjon. Undersøk og sammenlign ved behov mot diagram, tabeller og dermatom/myotom. Se tabeller under for gradering.
Den kliniske undersøkelsen
Holdepunkter for intakt eller avulsert nerverot
Muskelkraft testes og angis fra grad 0 til 5. Kraft- og sensorisk gradering angis uten tillegg av +/-.
| Muskelkraft | ||
| 0 | Ingen muskelkontraksjon. | |
| 1 | Synlig eller palpabel muskelkontraksjon uten bevegelseseffekt. | |
| 2 | Full bevegelsesbane ved eliminasjon av tyngdekraften. | |
| 3 | Full bevegelsesbane mot tyngdekraften. | |
| 4 | Full bevegelsesbane mot tyngdekraften og moderat motstand. | |
| 5 | Normal kraft mot motstand. | |
| Ikke testbar | Angi årsak – amputert, kontraktur >50% av ROM, kraftig smerte etc. | |
Sensibilitet angis fra grad 0 til 2 og testes for berøring og stikk.
| Sensibilitet | ||
| 0 | Ikke tilstede | |
| 1 | Redusert, delvis intakt eller forandret inklusive hyperalgesi | |
| 2 | Normal | |
| Ikke testbar | Angi årsak | |
Systemet som brukes er en norsk oversettelse av ISNCSCI (tidligere ASIA), International Standards for Classification of Spinal Cord Injury Motor Score.
Røntgen
MR plexusprotokoll
CT
Nevrofysiologisk undersøkelse har en begrenset rolle i diagnostikken, spesielt ved store utfall eller tidligere enn 2-3 uker etter skaden. Undersøkelsen har en tendens til å underestimere skadeomfanget.
Som oppfølging av et konservativt forløp
Kan brukes som del av kontroll i et konservativt forløp, for eksempel ved vurdering av distraksjonsskader som fortløpende skal vurderes for sen kirurgisk intervensjon. Nevrofysiologiske undersøkelser kan vise tegn til tilheling før kliniske undersøkelser. Undersøkelsen kan ha en rolle i å veilede fysioterapeuter angående tidspunkt for oppstart av aktiv muskeltrening. Undersøkelsen tas typisk etter:
Hver skade bør vurderes individuelt på bakgrunn av omfattende kartlegging og oppfølging.
Både operativ og ikke-operativ behandling av pleksusskader er kompleks og all operativ behandling og eventuelt konservativ behandling avklares med OUS - Rikshospitalet.
Pasientene bør forberedes tidlig på at tilheling av alvorlige pleksusskader tar lang tid, og at det kan forekomme omfattende sekveler som motoriske utfall og i blant kompliserte smertetilstander hvor henvisning til tverrfaglige smerteklinikker kan bli nødvendig.
Konservativ behandling
Dersom årsaken til plexusskaden er et mindre traume, f.eks. en skulderluksasjon, kan spontan tilheling skje i løpet av de første månedene. Pasienten settes opp til kontroll etter 10 dager. Hvis store funksjonstap (da hovedsaklig motoriske) og ingen bedring ved 10-dagers kontrollen bør pasienten utredes med MR og vurderes for kirurgi. Hvis ingen eller meget liten funksjonsbedring etter 2-3 måneder bør man på ny vurdere kirurgisk behandling. Det finnes likevel håp om motorisk reinnervasjon de første 6-12 måneder. Gjentatte nevrografier kan påvise motorisk reinnervasjon ca. 2 måneder før klinisk bedring. 80-90 % av pasientene med de minst uttalte skadene får en total gjenvinning av funksjon.
Operativ behandling
I tilfeller hvor det foreligger indikasjon for operasjon, f.eks. ved total plexusskade, har det blitt vanligere å operere relativt tidlig etter skaden, ofte ila 10-15 dager. Formålet med operasjonen er først og fremst å bevare stabilitet og abduksjonsevne i skulder, fleksjonsevne i albue samt noe sensibilitet i underarm og i håndflaten. Ved enklere skader kan defekten sutureres direkte eller med et nervetransplantat (proksimale funksjoner prioriteres siden man ikke regner med god funksjon grunnet lang reinnervasjonsvei og dårlig regenerasjonsevne hos voksne sammenlignet med barn, hvor man prioriterer hånd- og fingerfunksjon). Om rotavulsjoner foreligger må en neurotisation utføres, slik at distale del av den skadde nerveroten sutureres med eksempelvis grener av n. accessorius, intercostalnerver, nerver fra plexus cervicalis eller nerver fra motsatt sides intakte plexus brachialis (via et nervetransplantat).
Ofte må man i tillegg til plekssuskirurgien utføre sekundærinngrep som muskel- og senetransposisjoner (hos eldre gjør man oftest dette heller enn å vente på en upålitelig reinnervasjon), skulderartrodese, eller en eksartikulasjon i albuen.
Fysio- og ergoterapi anbefales til alle pasienter for å:
Smerteklinikk
Pasientens hovedproblem er ofte nevropatiske smerter. Husk å henvise pasienten til smerteklinikk.
Resultatene ved komplett skade er ikke spesielt gode grunnet lang reinnervasjonsvei. Pasienten må påberegne varige mén. Utover funksjonstapet kan pasienten slite også med nevropatiske smerter.



