Anisomeli

Barn med anisomeli kan fremvise ulike kompensasjonsstrategier for å jevne ut benlengdeforskjellen. De kan halte eller gå på tærne på det korte benet for å utligne høydeforskjellen, eventuelt “vaulte” ved å løfte kroppen opp - ved å gå på tå på det korte benet - for å få det lange benet lettere frem i steget og samtidig holde bekkenet mest mulig horisontalt. 

Benlengdeforskjellen er vanligvis mest synlig i stående og ved gange, mens moderate anisomelier sjelden gir begrensninger ved aktivitet, løping eller idrett. De fleste barn har ingen smerter ved isolert moderat benlengdeforskjell.

Det er viktig å vurdere samtidige deformiteter som kan bidra til funksjonell anisomeli, som akseavvik, rotasjonsfeil eller kontrakturer i hofte, kne eller ankel. Disse må identifiseres, da de både kan forverre gangbildet og påvirke valg av behandling.

• Friske barn med benlengdeforskjell på eller under 1 cm behandles med informasjon til foreldrene om at dette er en normal tilstand og at de ev. kan bygge opp under det korte benet med korkinnlegg i skoen. Det er ikke grunnlag for å hevde at slike små benlengdeforskjeller vil medføre økte plager eller ryggsmerter i fremtiden. Barnet kan eventuelt følges opp av fastlegen eller på helsestasjonen.
• Barn som har vi gjennomgått infeksjon, brudd, eller annen skade i underekstremiteten, spesielt i nærheten av vekstskivene, har risiko for å utvikle benlengdeforskjeller og bør følges 1-2 år etter skaden med tanke på vekstforstyrrelse. Det gis informasjon til foreldrene om at de tar kontakt med fastlegen dersom de har mistanke om forskjell i benlengde .
• Det må vurderes om benlengdeforskjellen er stabil eller progredierende.

Ved DS bruker vi i hovedsak White-Menalaus' metode basert på skjelettalder for utregning av epifysiodese-tidspunkt. Enkelt og trygt. En enkelt skjelettalder-bestemmelse skal være tilstrekkelig.

Se evt. Anne Breen et al.'s arbeider på temaet:
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39052759/

Alternative utregningsmetoder og anisomeli-lenker:

• Tidspunkt for epifysiodese utredes ved hjelp av tilgjengelige utregningsmetoder, som Multiplier (Paley), Mills & Nelson worksheet og Sanders, samt utregning på kurvene til Anderson & Green.
• Både Moseley's Straight Line Graph og Paley's Multiplier Method baserer seg på datagrunnlaget fra Green og Anderson.
• Colin Moseley har laget en nettside "Pedipod" hvor metoden hans er forklart step-by-step
• Ralph Sakkers har laget en kalkulator for tidspunkt for epifysiodese
• Dror Paley’s Multiplier method (app):
  • http://itunes.apple.com/us/developer/paley-institute/id435195241
  • http://toporthoapps.com/2011/12/27/paley-growth/
• James Sanders’ program til Paley’s Multiplier:
• doi:10.1007/s11832-007-0016-6
• Colin Moseley’s Straight Leg Graph (SLG) method:
• http://www.pedipod.com
• Hans Henrik Thodberg’s BoneXpert metode til fastsettelse av skjelettalder fra standard rtg-bilder av ve. hånd + Prediksjon av voksen høyde: http://www.BoneXpert.com
• Gavin Mills and Scott Nelson: Spreadsheet (2016)
  • https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4940249
  • http://www.guided-growth-calculations.com/
• James O Sanders: Multiplier method spreadsheet (2007) - lenke til et xcel-skjema ligger tilgjengelig i artikkelteksten: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2656709

Ikke-operativ behandling

• Informasjon og eventuelt et korkinnlegg anbefales ved benlengdeforskjeller inntil 1 cm.
• Ved benlengdeforskjeller over 1 cm (inntil 4-5 cm) kan man korrigere ved hjelp av oppbygg under skoen.
• Folketrygden (NAV) kan gi refusjon for oppbygg av sko ved benlengdeforskjeller over 2 cm.

Operativ behandling

• Hos barn med åpne vekstskiver kan man vurdere operativ korreksjon med epifysiodese i tilfeller hvor det kan forventes en sluttanisomeli (ved ferdig utvokst) på mer enn 1,5 cm. Det er også viktig å avklare om benlengdeforskjellen er økende ved hjelp av gjentatte benlengdemålinger, spesielt hos mindre barn med mye gjenværende vekst.
• Permanent epifysiodese gjøres etter teknikk av Bowen & Johnson hvor man først gjør en perkutan epifyseskivedestruksjon med ca 5mm bor under gjennomlysning, deretter destrueres resten av vekstskiven med en vinklet skarp skje.

Pediplates kan alternativt benyttes for temporær epifysiodese. Metoden er mindre vanlig. Vær da oppmerksom på "rebound" effekt etter fjerning av platene.

• Forkortningsosteotomi er aktuelt hos utvokste/voksne med benlengdeforskjell over 2 cm.
• Man kan forkorte både på femur og på tibia, totalt opp til 4-5 cm, eller 10-15 % av utgangslengden på femur og 10 % av utgangslengden på tibia, uten tap av funksjon. Vanligvis vil man med forkortningsosteotomi fiksere med LCP-plate med 3 gode skruer over og under osteotomien. Man kan også benytte IM nagle og forkorte over denne, og pasienten kan da belaste inntil smertegrensen postoperativt. Osteotomien tilheler ila 6-8 uker.
• Pasienter med kombinerte deformiteter, dvs. med samtidig benlengdeforskjell og aksefeil, skal i utgangspunktet henvises til deformitetsseksjonen på Rikshospitalet.

Postoperativt tas rtg ca 4 mndr postoperativt med rtg kne for å kontrollere at epifysiodesen er gjennomført. Deretter kan det være rimelig med klinisk kontroll hvert halvår for kontroll av lengdekorreksjonen, tilpasning av oppbygg, osv. 

Ungdommen bør følges til utvokst for å kontrollere den endelige korreksjonen, eventuelt med rtg HKA for å avklare om man har "truffet" mht epifysiodesetidspunktet og om det er aktuelt med tiltak eller råd videre.

Ufullstendige utført permanent epifysiodese kan gi aksefeil. Utført epifysiodese til feil tidspunkt kan medføre uønsket korreksjon og beinlengde - målet er å oppnå korreksjon innenfor 1 cm fra isomeli. Det lange benet bør ikke forkortes til mer enn det korte benet, dvs at man utfører epifysiodesen for tidlig og "skyter over mål".

Det er vanlig med noe blødning og smerter de første dagene etter en permanent epifysiodese.

Generelt god ved korrekt behandling.