Septisk artritt

Septisk (pyogen) artritt er en akutt, bakteriell infeksjon i leddet som oftest oppstår via hematogen spredning etter bakteriemi. Incidensen er ca. 4–5 per 100 000 barn per år. Vanligvis rammes ett ledd; derfor taler multifokalitet mer for postinfeksiøs artritt eller underliggende revmatisk sykdom.

Tilstanden er hyppigst hos barn under 3 år, noe som skyldes særegen blodforsyning med transfyseale kar som muliggjør spredning fra metafyse til ledd hos små barn.

Hofte og kne er de vanligste affiserte leddene.

Barnet fremstår typisk med:

• Akutt innsettende smerter, hevelse, varme, rubor og bevegelsesinnskrenkning i affisert ledd
• Markert smerte ved passiv bevegelse; små barn kan opptre pseudoparalytiske
• Feber og redusert allmenntilstand (kan mangle hos nyfødte)
• Refusal to bear weight er et viktig funn i underekstremitetene

Hos spedbarn kan symptomene være mer subtile (irritabilitet, dårlig matinntak, lite bruk av ekstremiteten).

Ingen standardisert universell klassifikasjon benyttes. Tilstanden vurderes etter:

• Affisert ledd (hofte vurderes som mest alvorlig)
• Påvist agens
• Tillegg av osteomyelitt/pyomyositt
• Klinisk forløp (umulig, komplisert, multifokal)

Nyfødte (< 3 mnd)

• IV kloksacillin/dikloksacillin + gentamicin
• Overgang til PO etter resistensmønster

3 mnd – < 4 år

• IV kloksacillin/dikloksacillin 25 mg/kg x 4
  eller cefazolin/cefalotin 25–37,5 mg/kg x 4
• PO cefaleksin 37,5 mg/kg x 4 (høy dose – evidensbasert og trygg)

≥ 4 år

• IV kloksacillin/dikloksacillin, cefazolin/cefalotin eller klindamycin (hvis lav MRSA‑risiko)
• PO klindamycin eller cefaleksin etter klinisk respons

Total behandlingstid

• 2–3 uker ved ren artritt
• 3–4 uker ved samtidig osteomyelitt
• Kortere behandlingsforløp (10 dager) kan være tilstrekkelig hos selekterte pasienter med ukomplisert forløp

Overgang fra IV til PO

Mulig når:

• Afebril i 48–72 timer
• Klar klinisk bedring
• CRP fallende

Dette forutsetter høydosert peroral behandling (4 ganger daglig).

Indikasjoner

• Hofteartritt → alltid akutt kirurgisk drenasje for å unngå caputnekrose
• Ved kne, ankel, skulder → aspirasjon først; skylling ved manglende respons innen 24–48 t
• Ved septisk barn eller mistanke om komplisert infeksjon → umiddelbar drenasje

Metode

• Artroskopisk eller åpen skylling og debridement
• Rikelig prøvetaking
• Dren unngås rutinemessig (kan gi bakterievekst mot drenet)

• Ortopedisk kontroll etter 3–4 måneder
• Fysioterapi ved nedsatt ROM
• Kontroll etter 1 og 3 år ved risiko for senfølger (vekstforstyrrelser, aksefeil, caputnekrose)

• Caputnekrose (særlig ved sen diagnostikk av hofteartritt)
• Bruskskade/ledd-destruksjon
• Vekstforstyrrelser og lengdeforskjell
• Kontrakturer
• Septikemi
• Residiverende infeksjon

Generelt god ved tidlig diagnose og behandlingsstart.

Dårligere prognose ved:

• Alder < 6 måneder
• Hofteaffeksjon
• Diagnostisk forsinkelse > 4 dager
• Samtidig osteomyelitt